Villens slaveri

The Bondage of the Will

Del 2: Erasmus avslørt som skeptiker

Av Martin Luther

Denne artikkelen er basert på oversettelsen laget i 1823 av Edward Thomas Vaughan. Språket har blitt modernisert med hjelp av CoPilot AI, med ytterligere endringer og endelig godkjenning av Thirdmill's redaksjonelle stab.

La oss snakke om din uttalelse – ikke bare om fri vilje, men om religiøs lære som helhet – hvor du sier at hvis den absolutte autoriteten til Skriften og kirkens dekreter ikke stod i veien, ville du gjerne sluttet deg til skeptikerne fordi du er så frustrert over påstander.

Det setningen – “absolutt autoritet og kirkens dekreter” – er glatt. Du høres ærbødig ut mot Skriften og kirken, men du antyder at du ville foretrekke å være fri til å omfavne skepsis. Hva slags kristen snakker slik? Hvis du refererer til trivielle læresetninger, så er det sant, mange mennesker ønsker de hadde friheten til å stille spørsmål ved dem. Det er ingenting nytt.

I faktum, utøver de fleste kristne allerede denne friheten når de avviser rigid dogmatisme. Med mindre, som dine ord antyder, du tror at kristne generelt holder fast ved verdiløse læresetninger og dumdristig krangler om dem. Men hvis du snakker om vesentlige trosartikler, så er det å si at du ønsker du ikke hadde å påstå noe som dypt bekymringsfullt. En sann kristen ville si: “Langt ifra å side med skeptikerne, streber jeg etter å stå fast i Guds ord, påstå hva det lærer – og selv i ikke-vesentlige saker, søker jeg å være trygg. Hva er mer elendig enn usikkerhet?”

Deretter legger du til: “Jeg vil gjerne underkaste min dømmekraft til alt av det, enten jeg forstår det eller ikke.” Virkelig, Erasmus? Er det ikke nok å underkaste seg Skriften? Må du også overgi deg til kirkens dekreter? Sier du at kirken kan befale hva Skriften ikke gjør? Hvis så, hvor er friheten til å dømme lære, som Paulus instruerer i 1 Corinthians 14:29? Du ser ut til å motsette deg ideen om å dømme kirkens dekreter, men Paulus insisterer på det.

Denne nye ydmykheten din—å blindt underkaste seg menneskelig autoritet—frarøver oss retten til å vurdere lære. Hvor krever Skriften det? Og hvilken kristen ville si: “Jeg underkaster meg, selv om jeg ikke forstår”? Du bekjenner tro uten å forstå den. Men Skriften forbannet dem som ikke forstår hva de hevder å tro. Hvordan kan noen sanne tro uten å forstå?

Du ser ut til å antyde at tro ikke krever visshet. Men hvis “å fatte” betyr å fullt ut gripe noe, så er ikke delvis forståelse nok. Du kan ikke hevde å forstå en del av Gud uten å forstå hele Ham. Vi må først fatte Gud før vi kan forstå noe annet i skapelsen.

Til syvende og sist innebærer dine ord at tro ikke betyr noe—så lenge freden opprettholdes. Når omdømme, sikkerhet eller rikdom er på spill, ser du ut til å støtte ideen om å gjenta hva andre sier: “De bekrefter, jeg bekrefter; de benekter, jeg benekter.” Du reduserer kristen lære til bare filosofisk mening, ikke verdt å forsvare fordi den bare forårsaker konflikt. Du presenterer deg selv som en fredsmaker som vil tie begge sider, og antyder at vi krangler om tull. Det er den virkelige meldingen bak dine ord, Erasmus—og jeg mistenker at du vet hva jeg ikke sier.

Likevel vil jeg la disse ordene gå for nå, forutsatt at du ikke gjentar dem. Men vær på vakt mot Guds Ånd, som ser gjennom polert språk og undersøker hjertet. Jeg har sagt dette for å fraråde deg å beskyld oss for å være stive eller for å være for assertive. Din tilnærming antyder at du nærer ånden til Lucian eller noen form for Epikureer som ikke tror på Gud og latterliggjør dem som gjør det. La oss være assertive, lidenskapelige om sannheten og ikke skamme oss over den. Du kan fortsette å favorisere dine Skeptikere og Akademikere—tills Christ kalder deg til noe større.

Den Hellige Ånd er ingen Skeptiker. Han har ikke skrevet vage meninger på våre hjerter, men faste, livrotede sannheter—sannheter mer sikre enn noe vi har erfart.

Nå, til et annet punkt. Du påstår at noen kristne læresetninger er essensielle og andre ikke; noen er skjulte, andre åpenbare. Er du bare etterplaprende andre, eller prøver du bare å vise retorisk flid? Du siterer Pauls ord —Romans 11:33) — og Isaias’ —Isaiah 40:13).

Det er lett å si disse tingene når du skriver for allmenheten, ikke direkte til Luther. Men jeg håper du fortsatt tilligger Luther en viss forståelse av Skriften. Hvis ikke, sørger jeg for at du gjør det.

La meg tilby en distinksjon: Gud og Guds skrevne ord er ikke det samme — akkurat som Skaperen og Hans skapelse er forskjellige. Selvfølgelig er mange ting skjulte i Gud. Han sier det selv: Matthew 24:36), Acts 1:7), John 13:18), og 2 Timothy 2:19).

Men noen filosofer — og du gjentar dem her — påstår at Skriften selv inneholder skjulte læresetninger. De har aldri bevist dette. Ikke en eneste gang har de vist et enkelt eksempel til støtte for sitt påstand. Likevel har disse ideene avskrekket mennesker fra å lese Skriften og gjort den irrelevant — slik at Satans egne filosofiske kjetterier kunne slå rot i Kirken.