Når teologer snakker om Guds enkelhet, har de i tankene at Guds vesen ikke er en kompositt; det er ikke delt. Som den første artikkelen i Augsburg-konfesjonen sier, er Gud "uten deler." Og som den første artikkelen i den belgiske trosbekjennelsen uttrykker det, er Gud "en ... enkel og åndelig væren." Moses' velkjente ord i Deuteronomium 6:4 har ofte vært brukt for å støtte troen på Guds enkelhet. Der leser vi:
Hør, Israel: Herren vår Gud, Herren er en.
Moses kalte Israel til å være lojale mot Gud og å vende bort fra alle andre guder. Vi vet at israelittene noen ganger ble fristet til total apostasi ved å helt forkaste Herren og tjene andre nasjoners guder. Men oftere falt israelittene i synkretisme og blandet andre nasjoners og religioners tro og praksis med sin egen. Disse andre nasjonene refererte til sine guder, som Baaler, Ashtarot og andre guder, i flertall fordi de trodde at disse gudene var delt, så å si, mellom forskjellige steder. De anerkjente disse gudene på en måte på ett sted og på en annen måte på et annet sted.
I motsetning til dette underviste Moses gjentatte ganger Israel at Gud bare skulle tilbedes på det ene stedet som Gud hadde ordinert. I motsetning til andre nasjoners guder kunne Gud ikke deles i deler mellom ett sted og et annet fordi "Herren er en." I denne forstand så legger Deuteronomium 6:4 et grunnlag for den kristne lære om Guds enkelhet, det faktum at Gud ikke er delt i deler.
I den ordrette oversettelsen av Jakobs 2:19 bekreftet Jakob denne forståelsen av Deuteronomium 6:4 da han sa:
De tror at Gud er en; dere gjør godt. (LÆS)
Jakob skrev ikke: "De tror at det er en Gud," som noen oversettelser uttrykker det. Han skrev ordrett: "De tror at Gud er en." På denne måten bekreftet Jakob at Deuteronomium 6:4 lærer Guds enhet, enhet, Guds enkelhet.
Læren om enkelhet har vært omstridt gjennom århundrene. Det den ikke mener er at Gud ikke har noen personlighet, ingen bevegelse, ingen dynamikk, ingen egenskaper. Det betyr ikke at han er "enkel" i den forstand at han er en slags platonsk væren uten egenskaper. Det det mener er at han, hvis jeg kan uttrykke det på denne måten, er en slags væren. Han legger ikke noe utenfor seg selv til seg selv. Han er ikke sammensatt. Han er ikke en masse deler lagt sammen slik noen teologer tenker. Så er han, ifølge Bibelen, Gud er en ånd. En ånd per definisjon er en enkel væren, ikke sammensatt, ikke kompleks, ikke polyteistisk. Og igjen, dette er i siste instans en meget trøstelig lære for oss fordi det betyr at vår Gud er ren; han er ikke en blanding av ting som ble satt inn i hans væren eller som han sammensatte. Så, det er ikke at han er enkel eller mangler interesse eller intriger eller personlighet eller kjærlighet eller egenskaper, det er at hans væren ikke er en tillegg av ulike deler. Han er ren Ånd. [Dr. William Edgar]